Hei igjen!
I dag starter jeg med bilder som jeg syns illustrerer familielikhet :) Øverst Ronja, nederst et bilde av meg da jeg var på ca samme alder (sitter i fanget til søster Monica). Syns vi ligner :)

I går var vi på 5 mnd kontroll på helsestasjonen, og Ronja har vokst seg stor og sterk :) 7kg og 65 cm, akkurat så tung og lang som hun skulle være :) Til sammenligning var storebror 68 cm og 8,7 kg da han var like gammel... Hehe, jeg husker at han var en stor unge, men ikke SÅ stor! -Ikke rart vi aldri hadde klær i str 74 til han, husker at han vokste så fort at han gikk direkte fra str 68 til str 80!
Og når vi er igang med sammenligning;
Her er Ronja øverst, ca 5,5 mnd gammel. Under er bilde av Trym Elias, ca 5 mnd gammel :) Ikke det beste sammenligningsbildet kanskje, men fant ikke bedre i farta.
I tillegg til måling og veiing, var det tid for vaksinerunde nr 2, med DTP, Hib, polio, og pneumokokkvaksine (fordelt på to sprøyter). Stakkars Ronja, hun hylte, og ansiktsuttrykket sa "hvordan kan du gjøre noe sånnt mot meg!?" Huff, ikke noe godt i et mammahjerte! Men jeg trøster meg med at sykdommene ville vært mye værre... Etter det første sjokket var gitt seg, var hun i fin form resten av dagen. I dag derimot hadde hun litt feber og var en anelse slapp, så vi har tatt livet med ro.
Ronja har blitt veldig glad i å ligge på matta og utforske lekene sine. Her smaker hun på en tøyfisk, til tross for at klokka er over leggetid :)
Stor stas å hjelpe pappa å skru sammen senga.
Rommet er nå tatt i bruk av Trym Elias, men jeg har fortsatt mange ideer for hva som skal gjøres der. Har i alle fall store planer om å koste støv av symaskinen, så får vi se hva det ender med :)
Fikk også ryddet litt; Dette 20" klenodiumet av en televisjon har loset meg gjennom 6 års studenttilværelse, og var bursdagsgave fra pappa i 2002. (Tro det eller ei, den er ikke eldre!!) Fra 12 kvm på Mortensnes, sokkel i Dramsveien, selveier i Prestenggata og nå til slutt Trondheim. Legg merke til den fiffige, integrerte VHS spilleren! Men nå har tiden kommet for å sende den til sin siste hvile, og den er nå stuet i bilen- på vei til de evige jaktmarker. Sukk, rart at man kan knytte følelser til en TV! hehe. Som dere ser er den ikke alene på ferden, og det er jo en trøst. Julestjerna med ulik spenning i lysene har også gjort sin misjon.
Hvordan få en 3 åring interessert i middag?? Ikke tro at han gikk på dette trikset i alle fall. Men jeg syns i det minste det var litt morsomt ;)
