For øvrig har jeg også tatt noen skritt helt alene! Første gang var den 7. februar, men det er ikke hver dag jeg gidder. Er litt skummelt, for jeg er ikke så stødig enda. Syns det er tryggest å holde meg til ting jeg kan, så slipper jeg sånne ubehagelige overraskelser som f.eks å få litt overbalanse. I går for eksempel var jeg i det tøffe hjørnet, og sto helt alene midt på gulvet. Etter å ha stått en stund, tenkte jeg at "Dette går jo brillefint!" så jeg skulle se om det gikk like bra å danse. Jeg sviktet i knærne og danset opp og ned flere ganger, men til slutt gikk det som det måtte gå. Jeg falt på rompa, og så videre ned med hodet i parketten. Det var ikke så vondt, men jeg ble skikkelig redd, og litt sint. Det var det jeg visste, det straffer seg å leke " Trym Elias gjør ting han ikke kan"... Så i dag har jeg ikke gått en millimeter.
Noe jeg derimot kan, er å bruke hammer. Er ikke for ingen ting at jeg er barnebarn av en snekker! Hammeren kan heldigvis også brukes til å hamre på andre ting enn de kulene den skal hamre på. Spesielt gøy er det å hamre på oppvaskmaskinen og på mammas glasskap :) Da får jeg nemlig umiddelbar oppmerksomhet, hehe. Det skal sies at presisjonen er betydelig økt siden denne videoen ble laget. Nå kan jeg treffe den minste ting med den hammeren!!
Forøvrig heter jeg ikke Kong Elias for ingen ting. Jeg har endelig lært med å forlange ting, ikke bare godta alt mulig!! Jeg har f.eks lært meg at "NEI" ikke nødvendigvis betyr at man må slutte med det man gjør. Ja, det betyr vel heller det stikk motsatte. Jeg er en kløpper til å finne på ugagn! Blant annet er det kult å ta masse mat i munnen, tygge litt, for så å grave det ut med handa og hive det omkring. Å rulle ut hele dorullen er også veldig stas, hehe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar